I nasjonalparken er det funnet spor etter bosetting fra helt tilbake til steinalderen og jernalderen. Det også funnet spor etter fangstinnretninger.
Kartmateriale fra 1800-tallet viser at det den gang bodde folk nærmest i hver fjord på Seiland. I dag et er ingen fast bosetting i nasjonalparken, men du kan mange steder se rester etter bosetting ved sjøkanten i form av hustufter, båtstø og små engteiger.
Nasjonalparken er sommerbeite for tamrein, og du kan se reingjerder og anlegg som brukes i drifta, blant annet ved Lille Bekkarfjord. Det beiter også sau i deler av nasjonalparken, og det står et samlegjerde og ei gjeterhytte ved Store Bekkarfjord.
Nasjonalparkøya
Om Seiland....
Hvor hen du enn ferdes på denne 559 km2 store øya ser du spor etter mennesker som har bodd her i tusener av år. I de mange og skarpe fjordene stuper fjellene bratt ned i sjøen og innerst i fjordbotnene, ofte ved ei lita elv, har mennesker allerede for lenge, lenge siden sett en mulighet til å livberge seg. Da bodde folk i Bårdfjorden, i Bumannsfjordene, Seines, Skreifjorden, i Jonsbukta og i Gyfjorden. I Tverrfjorden, Grunnvåg, Olderbukta og Bekkarfjorden. Ja, det var nok en eller flere gammer i nesten hver krok og krik rundt øya. I dag er det bosetting bare i Eidvågen, Hønseby, Survika, Kårhamn, Altneset og Hakkstabben....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar