Nasjonalparkøya


Om Seiland....



Hvor hen du enn ferdes på denne 559 km2 store øya ser du spor etter mennesker som har bodd her i tusener av år. I de mange og skarpe fjordene stuper fjellene bratt ned i sjøen og innerst i fjordbotnene, ofte ved ei lita elv, har mennesker allerede for lenge, lenge siden sett en mulighet til å livberge seg. Da bodde folk i Bårdfjorden, i Bumannsfjordene, Seines, Skreifjorden, i Jonsbukta og i Gyfjorden. I Tverrfjorden, Grunnvåg, Olderbukta og Bekkarfjorden. Ja, det var nok en eller flere gammer i nesten hver krok og krik rundt øya. I dag er det bosetting bare i Eidvågen, Hønseby, Survika, Kårhamn, Altneset og Hakkstabben....



Landskap

Seiland er Finmarks nest største øy etter Sørøya. Øya er en østlig utpost av vårt alpine kystlandskap, med mange topper over 800 moh.

De to breene i Seiland nasjonalpark, Seilandsjøkelen og Nordmannsøkelen, er Skandinavias nordligste. Ingen andre steder i Skandinavia er det dannet breer i så lav høyde over havet.

Landskapet på Seiland preges av en rekke større og mindre fjorder. De dype fjordene, Store Kufjord og Jøfjord, deler nesten øya i to.

Det mest alpine terrenget i nasjonalparken ligger i vest, hvor en rekke bratte tinder stuper i havet.

Melkelva – uberørt vassdrag fra bre til fjord
Seilandsjøkelen er den største breen på Seiland. I brefronten sør for breen er det et vidstrakt platå med et karakteristisk, småkupert terreng.

Smeltevann fra breen samles i Melkelva. Landskapet er preget av forkastninger som gir vannene og elva en særegen vinkelform. Melkelva renner med stryk og fosser uberørt gjennom landskapet og ut i havet i Store Bekkarfjord.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)