Andrè Larssen tok med seg kameraet til byen og fikk noen fine bilder underveis.
Nasjonalparkøya
Seilands folk på Facebook
Siden er for alle som er fra Seiland, har tilknytning til Seiland og synes Seiland er en av verdens vakreste kystpærler :-)
Sesong for nordlysfotografering.
Månedsskiftet november/desember er det beste tidspunktet for å ta bilder av aurora borealis - nordlyset. De nordligste delene av landet er det beste utgangspunktet for å oppleve dette fantastiske skuet, og steder som Tromsø , Hammerfest, Alta og Kirkenes pluss alle de mindre stedene i Finnmark gir deg gode rammer rundt nordlysfotograferingen.
Husk stativ og varme klær.
Dette bildet ble tatt av Andrè Larssen, Seiland Explore fra stuevinduet i Hønseby.
Historie
I nasjonalparken er det funnet spor etter bosetting fra helt tilbake til steinalderen og jernalderen. Det også funnet spor etter fangstinnretninger.
Kartmateriale fra 1800-tallet viser at det den gang bodde folk nærmest i hver fjord på Seiland. I dag et er ingen fast bosetting i nasjonalparken, men du kan mange steder se rester etter bosetting ved sjøkanten i form av hustufter, båtstø og små engteiger.
Nasjonalparken er sommerbeite for tamrein, og du kan se reingjerder og anlegg som brukes i drifta, blant annet ved Lille Bekkarfjord. Det beiter også sau i deler av nasjonalparken, og det står et samlegjerde og ei gjeterhytte ved Store Bekkarfjord.
Kartmateriale fra 1800-tallet viser at det den gang bodde folk nærmest i hver fjord på Seiland. I dag et er ingen fast bosetting i nasjonalparken, men du kan mange steder se rester etter bosetting ved sjøkanten i form av hustufter, båtstø og små engteiger.
Nasjonalparken er sommerbeite for tamrein, og du kan se reingjerder og anlegg som brukes i drifta, blant annet ved Lille Bekkarfjord. Det beiter også sau i deler av nasjonalparken, og det står et samlegjerde og ei gjeterhytte ved Store Bekkarfjord.
Landskap
Seiland er Finmarks nest største øy etter Sørøya. Øya er en østlig utpost av vårt alpine kystlandskap, med mange topper over 800 moh.
De to breene i Seiland nasjonalpark, Seilandsjøkelen og Nordmannsøkelen, er Skandinavias nordligste. Ingen andre steder i Skandinavia er det dannet breer i så lav høyde over havet.
Landskapet på Seiland preges av en rekke større og mindre fjorder. De dype fjordene, Store Kufjord og Jøfjord, deler nesten øya i to.
Det mest alpine terrenget i nasjonalparken ligger i vest, hvor en rekke bratte tinder stuper i havet.
Melkelva – uberørt vassdrag fra bre til fjord
Seilandsjøkelen er den største breen på Seiland. I brefronten sør for breen er det et vidstrakt platå med et karakteristisk, småkupert terreng.
Smeltevann fra breen samles i Melkelva. Landskapet er preget av forkastninger som gir vannene og elva en særegen vinkelform. Melkelva renner med stryk og fosser uberørt gjennom landskapet og ut i havet i Store Bekkarfjord.
De to breene i Seiland nasjonalpark, Seilandsjøkelen og Nordmannsøkelen, er Skandinavias nordligste. Ingen andre steder i Skandinavia er det dannet breer i så lav høyde over havet.
Landskapet på Seiland preges av en rekke større og mindre fjorder. De dype fjordene, Store Kufjord og Jøfjord, deler nesten øya i to.
Det mest alpine terrenget i nasjonalparken ligger i vest, hvor en rekke bratte tinder stuper i havet.
Melkelva – uberørt vassdrag fra bre til fjord
Seilandsjøkelen er den største breen på Seiland. I brefronten sør for breen er det et vidstrakt platå med et karakteristisk, småkupert terreng.
Smeltevann fra breen samles i Melkelva. Landskapet er preget av forkastninger som gir vannene og elva en særegen vinkelform. Melkelva renner med stryk og fosser uberørt gjennom landskapet og ut i havet i Store Bekkarfjord.
Naturopplevelser
Opplevelsesverdien i Seiland nasjonalpark er høy, og det er flotte turmuligheter til fots eller med ski.
Nasjonalparken har et variert og spennende turterreng fra fjorder og steile kystfjell, til bjørkeskog og frodige høgstaudeenger nede i daler, via vannrike, varierte fjellområder til isbreer og høgfjell. De mest egna områdene for fotturer er Store Bekkarfjord, Bårdfjorden og Straumdalen. Har du utstyr er brevandring på Seilandsjøkelen å anbefale.
Fiskemulighetene er gode i de mange fjellvannene. Det er også gode muligheter for småviltjakt i nasjonalparken. Husk å kjøpe jakt- og fiskekort.
Det er ikke tilrettelagt med merka stier og åpne hytter i nasjonalparken, og det er ingen veier inn til området. Sammen med det til dels bratte terrenget gjør dette at det er ekstra viktig å ha med godt turutstyr hvis du vil besøke nasjonalparken.
Nasjonalparken har et variert og spennende turterreng fra fjorder og steile kystfjell, til bjørkeskog og frodige høgstaudeenger nede i daler, via vannrike, varierte fjellområder til isbreer og høgfjell. De mest egna områdene for fotturer er Store Bekkarfjord, Bårdfjorden og Straumdalen. Har du utstyr er brevandring på Seilandsjøkelen å anbefale.
Fiskemulighetene er gode i de mange fjellvannene. Det er også gode muligheter for småviltjakt i nasjonalparken. Husk å kjøpe jakt- og fiskekort.
Det er ikke tilrettelagt med merka stier og åpne hytter i nasjonalparken, og det er ingen veier inn til området. Sammen med det til dels bratte terrenget gjør dette at det er ekstra viktig å ha med godt turutstyr hvis du vil besøke nasjonalparken.
Dyr, planter og fugler
Seiland har en egenarta berggrunn med et betydelig innslag av svært næringsrike, såkalt ultrabasiske, bergarter. Her finner man også en stor bestand av ulike arter rovfugler.
Den rike berggrunnen finnes særlig i sør, der den sammen med det fuktige kystklimaet gir opphav til et variert og stedvis meget rikt og frodig planteliv.
I fjellområdene vokser sjeldne og kravfulle fjellplanter, som dvergarve, snøgress og stjernøyvalmue. Rundt bunnen av Store Bekkarfjord er fjellene irrgrønne av høyt gress nesten helt til topps, og framstår som et svært vakkert beitelandskap.
Enkelte steder, som i bunnen av Jøfjorden og Flaskefjorden, vokser svært frodig bjørkeskog med store bregner og urter. Havstrendene i nasjonalparken er oftest bratte og steinlendte, men artsrike strandenger finnes også, blant annet i Bårdfjord.
Rik rovfuglfauna
Seilands mange øde og bratte fjellområder med tallrike klipper mot sjøen, huser en stor bestand av ulike arter rovfugler. En rekke havørn hekker her sammen med kongeørn, jaktfalk, dvergfalk, tårnfalk og fjellvåk.
Langs de mindre steile delene av kystlinja finnes kolonier med måker og terner, samt vadere, grågås, ærfugl og teist. Ved vann og vassdrag inne på øya hekker en del våtmarksfugl, blant annet storlom og smålom.
Av pattedyr er oter, røyskatt og hare vanlige i nasjonalparken.
Den rike berggrunnen finnes særlig i sør, der den sammen med det fuktige kystklimaet gir opphav til et variert og stedvis meget rikt og frodig planteliv.
I fjellområdene vokser sjeldne og kravfulle fjellplanter, som dvergarve, snøgress og stjernøyvalmue. Rundt bunnen av Store Bekkarfjord er fjellene irrgrønne av høyt gress nesten helt til topps, og framstår som et svært vakkert beitelandskap.
Enkelte steder, som i bunnen av Jøfjorden og Flaskefjorden, vokser svært frodig bjørkeskog med store bregner og urter. Havstrendene i nasjonalparken er oftest bratte og steinlendte, men artsrike strandenger finnes også, blant annet i Bårdfjord.
Rik rovfuglfauna
Seilands mange øde og bratte fjellområder med tallrike klipper mot sjøen, huser en stor bestand av ulike arter rovfugler. En rekke havørn hekker her sammen med kongeørn, jaktfalk, dvergfalk, tårnfalk og fjellvåk.
Langs de mindre steile delene av kystlinja finnes kolonier med måker og terner, samt vadere, grågås, ærfugl og teist. Ved vann og vassdrag inne på øya hekker en del våtmarksfugl, blant annet storlom og smålom.
Av pattedyr er oter, røyskatt og hare vanlige i nasjonalparken.
Grønn glede i Tromsø
NRK1 - tirsdag 19.juli 2011 klokken 19.30
Det kom hundrevis av påmeldinger da Grønn glede etterlyste noen som trengte hjelp i hagen i Tromsø. Gleden var stor for eierne av det lille blå huset i den gamle trehusbebyggelsen, da valget falt på dem.
- Vi hadde kjøpt billetter allerede, så vi var sikre på å få respons, men ikke så voldsomt, sier programleder, larviksdama, Mette Stensholt Schau. Valget falt på et lite blått hus i Grønnegata. – Det var huset og beliggenheten vi falt vi for, smiler hun.
Hagen består av en smal stripe av et bed ut mot veien. Der bor ugresset og ellers ingenting. Der egner det seg ypperlig å vise fram nordnorske spesialiteter. - Det er det viktigste denne gangen, sier Mette. Vi har jo laget 98 programmer fra andre deler av landet. Nordaførr har vi aldri vært og derfor gleder vi oss ekstra mye denne gangen.
Det er Tromsøpalmene som regjerer i bakgården. Hvis tiden strekker til blir det kamp med dem. - Vi har to dager og denne hagen har nok gått glipp av flere år med vedlikehold, så det er bare å krumme nakken og ta det vi rekker. Kanskje det kan inspirere eierne og gi hagen et nytt liv.
Om serien
I år kan "Grønn glede" feire 10 år på tv. Sommeren skal dermed brukes til besøk hos noen av alle de tusener som gjennom årene har sendt brev, ringt og stoppet programlederen på gaten i håp om å få hjelp til hagen.
Det finnes massevis av stauder og andre busker som trives i Finnmark også.
Det kom hundrevis av påmeldinger da Grønn glede etterlyste noen som trengte hjelp i hagen i Tromsø. Gleden var stor for eierne av det lille blå huset i den gamle trehusbebyggelsen, da valget falt på dem.
- Vi hadde kjøpt billetter allerede, så vi var sikre på å få respons, men ikke så voldsomt, sier programleder, larviksdama, Mette Stensholt Schau. Valget falt på et lite blått hus i Grønnegata. – Det var huset og beliggenheten vi falt vi for, smiler hun.
Hagen består av en smal stripe av et bed ut mot veien. Der bor ugresset og ellers ingenting. Der egner det seg ypperlig å vise fram nordnorske spesialiteter. - Det er det viktigste denne gangen, sier Mette. Vi har jo laget 98 programmer fra andre deler av landet. Nordaførr har vi aldri vært og derfor gleder vi oss ekstra mye denne gangen.
Det er Tromsøpalmene som regjerer i bakgården. Hvis tiden strekker til blir det kamp med dem. - Vi har to dager og denne hagen har nok gått glipp av flere år med vedlikehold, så det er bare å krumme nakken og ta det vi rekker. Kanskje det kan inspirere eierne og gi hagen et nytt liv.
Om serien
I år kan "Grønn glede" feire 10 år på tv. Sommeren skal dermed brukes til besøk hos noen av alle de tusener som gjennom årene har sendt brev, ringt og stoppet programlederen på gaten i håp om å få hjelp til hagen.
Det finnes massevis av stauder og andre busker som trives i Finnmark også.
3 fototips til lyse sommerkvelder
Lang lukkertid.
Gjør en dyd ut av lengre lukkertider. Det gir deg en lett drømmeaktig sløring av bevegelige skyer og mennesker.
Bruk raw.
Raw er avgjørende til mørkere motiver, da du lett kan lysne skygger, fjerne fargestøy og tone himmelen så den blir dyp blå.
Manuell hvitbalanse.
Hvitbalansen har stor innflytelse på både fargemetningen og lysstyrken i en blå himmel. Sett den på rundt 3300 kelvin, så står en himmel i tussmørke svært flott.
Gjør en dyd ut av lengre lukkertider. Det gir deg en lett drømmeaktig sløring av bevegelige skyer og mennesker.
Bruk raw.
Raw er avgjørende til mørkere motiver, da du lett kan lysne skygger, fjerne fargestøy og tone himmelen så den blir dyp blå.
Manuell hvitbalanse.
Hvitbalansen har stor innflytelse på både fargemetningen og lysstyrken i en blå himmel. Sett den på rundt 3300 kelvin, så står en himmel i tussmørke svært flott.
Forvaltningsstyre for Seiland nasjonalpark klart
Miljøverndepartementet oppnevner i dag nasjonalparkstyret som skal forvalte Seiland nasjonalpark i Finnmark.
Dette er et ledd i innføringen av den nye forvaltningsmodellen for verneområder. Kommunene, fylkeskommunen og Sametinget får gjennom deltagelse i nasjonalparkstyret ansvaret for å forvalte store nasjonale verdier.
- Det er svært gledelig at Alta, Hammerfest og Kvalsund kommuner sammen med Finnmark fylkeskommune og Sametinget vil påta seg ansvaret med å ivareta de unike naturverdiene i Seiland nasjonalpark. Nasjonalparkstyret får et stort ansvar på vegne av hele nasjonen for å forvalte viktige nasjonale og internasjonale naturverdier, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
Oppnevnelse av nasjonalparkstyret skjer etter at miljø- og utviklingsministeren i desember 2009 inviterte alle kommuner med nasjonalparker og andre store verneområder til å delta i forvaltningen av verneområdene innenfor sine grenser.
Nasjonalparkstyret for Seiland nasjonalpark vil bestå av: Rut Olsen fra Alta kommune, Mimmi Bæivi fra Hammerfest kommune, Johnny Larsen fra Kvalsund kommune, Laila Davidsen fra Finnmark fylkeskommune og Arne Helstrøm Jørgensen og Brita Julianne Skum oppnevnt av Sametinget.
Nasjonalparkstyret skal fatte beslutninger og gjennomføre tiltak innenfor rammen av verneforskriftene slik at naturverdiene i nasjonalparken og landskapsvernområdet sikres for kommende generasjoner.
Innføringen av denne nye forvaltningsmodellen for verneområdene skjer på bakgrunn av regjeringens forslag i Miljøverndepartementets budsjettproposisjon for 2010 (Prop. 1 S (2009-2010)) som Stortinget har sluttet seg til. Tilsvarende styrer for nasjonalparker og andre store verneområder ellers i landet, oppnevnes nå fortløpende.
Abonner på:
Innlegg (Atom)